tirsdag 26. juni 2007

Days go by, part 1

DET ER TIRSDAG, det er ensomt, såkalt sommerferie. Det er i hvert fall sommerferie, for jeg trodde det var søndag for ti minutter siden.

V er på Hove sammen med B, eller omvendt. Det er seks uker til jeg skal på Øya. Jeg leter febrilsk etter et hotell, eller et pensjonat, egentlig det jeg kan få tak i. Tør ikke sove på gata i Oslo.

Og jeg lurer på om jeg skal på Meny for å kjøpe sjokolade, mest fordi jeg ikke fikk kjøpt i går. Egentlig har jeg mest lyst på juice, jeg har i hvert fall ikke penger og jeg har håndkle-turban på hodet. Hadde jeg bare hatt en hund.

Jeg kunne hatt fosterhund, en middels stor som kunne vært her et par dager i uka og fulgt meg til Meny når jeg får lyst på sjokolade bare fordi anledningen byr seg. Fosterhund.no finnes ikke, men på Google står det: "Matte och husse sa att jag var fosterhund och kanske inte skulle få stanna".

19:03 og 117 minutter til de stenger på Meny, men jeg ser jo ikke ut, og ikke rommet mitt heller. Ikke at rommet mitt spiller noen rolle i denne avgjørelsen, men jeg tenkte jeg kunne presse det inn, det at det ikke ser ut. Jeg har fått inn den sorte gitaren min igjen, den som er nedstøvet og som ikke klarte å lære meg noe mer enn "Kjerringa med staven" en gang for to år siden. Og jeg har funnet igjen klemmeballen min, den som har rosa, grønne og blå gummikuler inni og som lyser i forskjellige farger. Men på tross av de to fine tingene, ser det ikke ut med tanke på rotet og skrotet som flyter.

Og dagene går så sakte, altfor sakte. Jeg hører fremdeles på den første av i alt tolv CDer om Harry Hole i den nyeste lydboka fra Jo Nesbø, og Dennis leser. Jeg skal innrømme at han var årsaken til at jeg gikk til anskaffelse av min første lydbok, men så langt har jeg hørt gjennom første CD-en tre ganger. Så varierer jeg med radio, P4, den eneste ordentlige radiokanalen jeg får inn her nede. Jeg sier ordentlig, for Radio Haugaland burde nektes sin egen radiofrekvens. Og i annenhver reklamepause på lyden av Norge hører jeg stemmen til Dennis igjen, han bruker store ord om Idun rømmedressing og varme ord om Norske Serier.

Et oppgitt blikk mot speilet på badet, med det pjuskete håret i fokus, og før jeg vet ordet av det, står jeg med kjøkkensaksa i hånda og klipper pannelugg.

Så stryker jeg ut mandag fra kalenderen og katten i stolen smatter i søvne. P4 spiller Niklas Strømstedt og "Om du var ett hav vore jag en våg/Om du var himmelen skulle jag ha vingar". Jeg tar det som et tegn på at jeg bør gå. Jeg tar 95 kroner ut av zebraen og drar for å kjøpe sjokolade på Meny og det er 65 minutter til stengetid. God sommerferie.

tirsdag 12. juni 2007

The cold decision

IKKE BARE GÅR DET OPPOVER i temperaturveien der ute i verden mens den globale oppvarmingen går over alle hauger, for nå bestemte kjøleskapet vårt seg for å ta samme veien. Ikke like smart.

Romtemperatur funker nemlig inte for Tine melk, gulost og Stabburets åpnede bokser med makrell i tomat. Det knallgrønne kjøleskapet fra 1981 kortsluttet og det ble en etterlengtet tur blant hvitevarene på Elkjøp. Aller helst ville nok jeg og søs hatt et Electrolux dobbelt kjøleskap med isbitmaskin i stainless steel, men det er ikke vårt kjøkken. Sånt papirmessig.

De tre dommerne i Miss Kjøleskap 2007 sto til slutt igjen med fire kandidater, hvorav den sterkeste var en utgave fra Whirlpool med glasshyller, automatisk avriming og sirkulasjonsvifte. Til all vår hell og ulykke skulle det vise seg at den ivirge butikkdama kunne fortelle oss at det var tomt på lager. Kandidat to, tre og fire hadde en ukes leveringstid. Brillefint.

Men dama sto på, viste fram og demonstrerte flere andre kjøleskap og kunne friste med en versjon fra Bosch som hadde isbit-lagre på i alle frysehyllene. Den hadde også hyller for flaskeoppbevaring, men da var mamma snar med å konstantere at det hadde vi ikke bruk for. Søs grep inn:
- Hver lørdag når du kjøper brus, hvor pleier de å stå da?
- På TV-stua med korken av, var mammas spydige kommentar på det.

Vi endte på dette kjøleskapet likevel. På Expert hadde nemlig sjåføren som kjørte ut varer tatt ut sykemelding, så noe kjøleskap kunne de ikke levere før et par uker senere. Fem tusen kroner fattigere dro vi derfra mens "Fine dagen, flate veien" ljomte ut av radiohøyttalerne. Takk for i dag.