onsdag 29. august 2007

Days go by, part 2

HVORFOR BLIR DET ALLTID sånn at når det er noe viktig jeg virkelig må gjøre, får jeg en veldig lyst til å skrive blogg om alt annet?

Det er torsdag, åpenbart, det er en fin dag til å fortelle hva som har skjedd i uken som har gått.

Først av alt har jeg vært på Posten og hentet tre billetter til balkongplass på Breaking the Waves den åttende september i Oslo. Det blir min tredje teatertur til hovedstaden dette året, og det har sparekontoen virkelig fått merke. To uker før avreise og jeg må innse at jeg er blakk inntil pengene fra Statens Lånekasse kommer svevende. 

Tirsdag tok vi skolebilder og fire elever fra media sto ansvarlig for det. Selvfølgelig så jeg mongo ut. Er det ikke veldig pussig hvordan man alltid ser ut som et søvnløst vrak på det eneste bildet i året som virkelig betyr noe? På dette området er det IKKE tilfeldighetene som rår, det kan du banne på.

I løpet av de siste tjuefire timene har innboksen min mottatt syv nyhetsbrev fra chat.no så nå har jeg endelig fått klarhet i hvor mange kontoer jeg egentlig har registrert der. Takk gud for at de bare sender ut det nyhetsbrev to ganger i året, sier nå jeg.

I dag sto det en liten snørrunge utenfor nabohuset og sa "se der!" til faren sin mens han pekte på meg. Deretter kom denne uforglemmelige tilleggskommentaren: "Oi, oi!" Oi til deg óg, lille kjeledressbamse.

Jeg er ikke en PerezHilton celeb, det skjer ikke så altfor mye i livet mitt, men det er da nok å blogge om. Akkurat passe nok til at jeg etter å ha fortalt om den forbigående uken, fremdeles har tid til overs til å gjøre det jeg for lengst skulle ha begynt på. I morgen skal VG1 og VG2 media på klassetur. Det er vel stort sett alt jeg trenger å si.

tirsdag 7. august 2007

Headed for Øya 07

AVREISEDAG. Jeg tenkte dette da jeg våknet i dag, vekkerklokken pep, jeg kunne se småregnet fra vinduet, jeg tenkte at dette var departure day. Jeg tenker ofte på engelsk, spesielt når det går i ord. I tankene mine blir muffins i butikken 'delicious', fyren i kassen er 'too cute to know about it' og laptopens krumspring er 'fucking piece of shit machine'.

Jeg hadde laget huskeliste dagen før, for det er lettere å gjøre planleggingen på forhånd, har jeg funnet ut. Gå i banken med en sjekk fra Seattle, Washington, ta ut penger, kjøpe låne-iPod som skal returneres etter tredve dager, kjøpe bursdagspresang, brenne CD med Jahn Teigen på til mamma, skrive ned buss- og trikketider i en blå notatbok, lade mobiltelefon og pakke.

I tre-tiden hadde jeg overført 804 sanger til lånepoden, som jeg kjøpte grønn, mest fordi den fargen fremdeles er finest, og jeg ladet den opp. Så skulle jeg sette på en klesvask, eller rettere sagt; strømpebuksevask. Hadde i utgangspunktet på meg skjørt i dag, men det lå katteoppkast på stuegulvet som kjentes som lapskaus under hælen, så da ble det bukse til oppholdværet. Men så var det den klesvasken, da. Jeg kastet et par håndklær og sokker i maskinen óg, hadde i vaskepulver, skrudde bryteren bort på tredve grader og trykket på start. Staaaart... Start, da, tullemaskin. Neivel.

Så kom Solveig til unnsetning, jeg ropte på henne, maskinen startet ikke jo.
- Du har jo ikke skrudd på vannet! Sa en oppgitt Solveig og skrudde på krana. Herregud, du har jo satt på kulørt vask, og Oda! - du har jo ikke lukket døra ordentlig! Du har gjort alt feil, du.
- Javel...


Det var tid for pakking. Det første jeg gjorde var å hive halve garderoben min på senga og sortere ut etter hva jeg faktisk bruker. Deretter eliminerte jeg ut upassende plagg som verken går med været eller anledningen. Plukket så ut et par skjørt og singleter, to bukser, ettersom det MÅ bli sol, en gammel genser. Til slutt fikk jeg presset det ned i en liten koffert og sjekket deretter (merk: litt nedprioritert, ja) værmeldinga for Oslo de neste dagene: Regn, torden, regn, opphold?, regn, solstråle+regn. Dæven døtte, takkskaruha! Har jeg plass til vannstøvler i kofferten, da? Jeg har da ingen vanntette sko, akkurat.

Jeg har pakket. Det er avreisedag, departure day, jeg er klar for dette her. Med litt hestekrefter fikk jeg presset ned et par støvler ned i kofferten etter å ha eliminert to skjørt og puttet nedi et par ullsokker, jeans og et skjerf. Heldigvis er i det minste kofferten vanntett.

Smell ya later!