torsdag 29. november 2007

Lisa er rar

norskstil fra 28. november

HØSTEN PASSERTE FØR det ble lagt merke til at den i det hele tatt var her. Nå er det vinter, bare nesten, kanskje er vi midt i en overgangsfase. Plutselig en dag er det vinter, bare vent og se. Akkurat nå står trærne nakne mot en isblå himmel som er dekket halvveis av grå skyer. Det bor regn i de skyene og de venter bare på en passende anledning, et passende klokkeslett, slik at de kan begynne å sildre ned over vestlandsbyen med perfekt timing. For eksempel om ettermiddagen, akkurat i den timen hvor alle skal hjem fra jobb og skole, hvor alle må ut av tørre bygninger. Ut i regnet, det er perfekt timing.

Hundrevis, (kanskje tusenvis, vi ser dem bare ikke herfra), små og store paraplyer kribler rundt omkring til alle kanter. Paraplyer som er røde, sorte, blå, ødelagte og nyinnkjøpte. De skal hjem, eller et annet sted. De skal beskytte menneskene mot regnet som faller i overgangsfasen mellom høst og vinter. Det er utrolig hvor vått alt rekker å bli på kort tid.

Over den store plassen nedenfor skolebygget rusler en stor, lilla paraply med hvite sommerfugler på. Den er kjøpt i storbyen, men beskytter godt mot høstregnet på Vestlandet. Så langt har den heller ikke blåst opp og blitt vrengt feil vei av vinden. Under den lilla paraplyen med hvite sommerfugler på, går ei jente med tykt, blondt hår og naturlig blodrøde lepper. Rundt halsen har hun knyttet et grønt skjerf som rekker fire ganger rundt om hun bare vil, og hun har en hvit regnjakke og noen sorte gummistøvler som er litt for store. De er ugjennomtrengelige for vann der de er tette, men det regner mye vann ned i dem, så hun har på seg to par ullsokker. Det er ingen som kan se at jenta under den lilla paraplyen med sommerfugler på har to par sokker og gummistøvler som inntar vann. Hun heter Lisa. Lisa er rar.

Det er tirsdag. Regnet faller og paraplyene kribler. Alle skal et sted, akkurat nå, rett før vinteren setter inn. Lisa med støvlene er på vei hjem, for hun er ferdig for dagen. Endelig er klokka tre, slik at hun kan ta beina fatt og begynne å gå. Det er fem uker til juleferie, en uke til hun har fødselsdag, to timer til middag og et halvt århundre til hun er hjemme.

Lisa liker skolen, men ikke alltid. Ikke hver eneste dag eller hver eneste time. Det kommer litt an på hvor mange sider som skal gjennomleses, eller ord. Ord består av fire bokstaver i gjennomsnitt. Et vanlig avsnitt i norskboka inneholder gjennomsnittlig 62 ord, mens et avsnitt i engelskboka inneholder 50. I matematikk består en oppgave av gjennomsnittlig 6 ord i sammenlikning. I norsktimene, når det er tid for lesing, består tre sider i boka av rundt 18 avsnitt, som igjen utgjør cirka 1116 ord som igjen blir til 4464 bokstaver. 48 % av ordene består av fire bokstaver eller flere, og 12 % er sammensatte ord. Dette er ord som er umulige å lese.

Lisa er et kort ord, fire bokstaver, veldig gjennomsnittlig. Det består av to vokaler og to konsonanter og det blir to stavelser. Det er lett å lære, lett å lese, lett å like. Det er favorittordet til Lisa. Hun skriver det ofte på bokbindet utenpå skolebøkene sine, for hun er så trygg på det. Ingen kan lene seg over skulderen hennes og si at hun skriver det feil, for hun skriver nemlig alltid feil. Lisa leser også alltid feil. Lisa er rar.

Regnet trommer taktfullt på den lilla paraplyen mens Lisa går. Veien er lang, men det er likevel gåavstand mellom skolen og huset. Mesteparten av strekningen går langs hovedveien, hvor det er stor trafikk, spesielt på denne tiden av dagen. Når store trailere og busser passerer henne, må hun svinge paraplyen til siden for å beskytte seg mot spruten fra dammene i veien som kjøretøyene suser gjennom. Lisa blir dusjet av regnvann, forurenset regnvann. Himmelen som hadde vært klar og isende blå, hadde brått blitt grå og så begynte det å regne. Det er en trist tid av året. Litt guffen.

Det er ettermiddag. Lisa er hjemme. Hun har spist middag og matet hamsteren, som også heter Lisa. Nå sitter hun på gulvet og leser, eller; later som hun leser. Egentlig titter hun bare på ordene inni boken, de som sprer seg over alle sidene. Hun bare titter på dem, ser på at de danser rundt på arkene og bytter plass med hverandre. Dumme bokstavene. Lisa har ikke fått noen lekser i boka enda, ikke noen leseoppgaver, så hun bestemmer seg for å ta for seg forsiden. Der står det åtte ord. To setninger. ”Små skritt. Lesebok for barn med lesende skrivevanter.” Eller ikke. Lisa har aldri på seg vanter når hun skriver, i hvert fall ikke når hun forsøker. Inni boken står korte setninger med store bokstaver, og det er få sammensatte ord der, ingen i begynnelsen. Lesebok som skal gjøre ting lettere, liksom. En bok for barn med skrivevanter.

Lisa har blitt fortalt at man ikke kan være god i alt, at det er ingen som er det. De andre i klassen leser flytende, til og med de lange ordene, men ikke alle kan sparke en fotball i mål. Det kan for så vidt ikke Lisa heller, men hun kan regne ut gjennomsnittet av store tall. Hun kan regne ut at leseboken inneholder 1028 setninger. Hver setning består i gjennomsnitt av 8 ord, og det blir rundt 8224 ord i hele boken til sammen. Hvis Lisa igjen tar utgangspunkt i at et gjennomsnittlig ord har fire bokstaver, er det omtrent 32896 bokstaver.

”Lesebok for barn med lesende skrivevanter.” Eller ikke. Lisa tar seg bedre tid og prøver å separere hver eneste bokstav fra hverandre. ”Lesebok for barn med lese… Og der var det en bindestrek. Lese- og skrive… Vanter, vansker! Lese- og skrivevansker.” Lisa vet ikke hva det betyr, men det høres i det minste mer logisk ut enn det med vantene. Uansett så skal Lisa lære å lese, minst like bra som de andre i klassen. Leselisa. Man trenger absolutt ikke være like god som andre i alt, men kanskje i lesing. Lisa kan jo fremdeles ikke sparke en fotball i mål. Hun treffer den ikke i det hele tatt, dumme ballen.

tirsdag 27. november 2007

I could drink a case of you (and still be on my feet)

ENGELSK ESSAY GIKK selvfølgelig rett vest. "For the teenage generation of today religion seems to be less important than before. Write an essay where you discuss the importance of religion for the young generation." Drøm videre.

Og jeg har spist is igjen. Jeg har blitt en sånn som spiser is midt på vinteren.

Plusspluss for at jeg fikk Birte til å synge "A Case of You". Det ble Joni Mitchell-versjonen, og den hadde jeg ikke hørt før, men nå har jeg altså det.

I dag har vi sett Requim for a Dream på skolen. I morgen skal vi se en annen film. Jeg tror vi virkelig er på vei et sted med drømmen om å bli filmskolen i Haugesund, men kanskje ikke akkurat på den måten vi hadde sett for oss.

"Hvis me ska se endå ein krigsfilm, då får eg attakk i hodet!"
- Siri, selvfølgelig.

fredag 23. november 2007

It starts at my toes and I crinkle my nose


Slik så Fie ut sent på kvelden

DET ER NOE MAGISK
over fredagen som gjør at jeg er nødt til å blogge.

Jeg kom til femte time, men bedre seint enn aldri. I norsken klarte jeg ikke å følge stort med mens Ragnhild entuasiastisk oppsummerte hele boken om Tristan, som hun hadde lest. Det eneste jeg fikk med meg, var at Tristan ble født i triste omstendigheter, (derav navnet), og at han dro til Cornwall og møtte ei dame som het Bensinbil... Beklager, Blensinbil.

På bussholdeplassen sto en pojke og sa: - Går bussen kvart over?
Birte sa: - Den går ti over og ti over halv.
Pojke peker på busstabellen: - Men her står det at den går ti over på mandager og førti over på fredager.
Jeg sa: - Mandag til fredag går den ti over og førti over.

På hele turen opp til Amandasenteret stakk han beina sine bort til meg og koste med leggene mine. Jeg sparket dem bort i ny og ne, til slutt kunne jeg seriøst sparket ham i trynet. Ta et hint, 'a.

Forresten; han var minst seksten.

Og nå har jeg kjøpt meg ny kjole. I kveld er det Birtebursdag.

Jeg må seriøst slutte å si dritseriøst


DET BLIR LITT lite blogg for tiden og det er to årsaker til det:

1: I hodet mitt er det bare plass til én ting akkurat nå, og det er denne animasjonsfilmen. Den betyr alt akkurat nå, dritseriøst.

2. Mangel på motivasjon. Nå veit jeg hvordan det føles å skrive for et stumt publikum. Med gjennomsnittlig 15 unike besøkende hver dag, men cirka fire faste kommentatorer, begynner jeg å gruble fælt på hvorfor folk er så stille. Feedback please?

Men først og fremst; jeg tenker bare film. Hele tiden tenker jeg film. Og litt på nettauksjoner og julegaver, men stort sett film. Bildet er selvfølgelig hentet fra det store prosjektet mitt.

fredag 16. november 2007

Smiling cause it's Friday


FREDAG IGJEN og jeg har hatt framføring om Njord. Du vet, faren til Frøy og Frøya, som også visstnok var tokjønnet og gift med sin egen søster som OGSÅ het Njord!

Norrøn mytologi er helt absurd.

Men dette fant jeg altså ut ved å surfe Wikipedia på mobilen i samfunnsfagtimen hvor jeg skrev foredrag samtidig som jeg leste om tertiærnæringer.

Etterpå gikk jeg og B til byen og jeg fikk kjøpt meg sko. Vakre, søte, snille B kjøpte roser til meg, Fairtrade roser, som var rosa og røde og oransje og gule. Nydelige.

I morgen drar jeg til Bergen for å avlegge broren min en visitt. Tjolahopp!

torsdag 15. november 2007

Dress code?


Sånn så jeg og B ut i dag. Merkelig hvor like farger, hva?

Hvis du lurte, så er det B som har krøller. Og krøller ruler, selv om det står på skriftedoen at alle med krøller er rare eller noe.

© Fie da Vinci
_________________________________________________

Forslag til ny poll tas i mot med takk!

onsdag 14. november 2007

Safe as milk?


NÅ HAR JEG merket melkekartongene i kjøleskapet som har gått ut på dato, av sikkerhetsmessige hensyn.

Egentlig burde jeg vel tømme ut melka, tenker du, men mamma inntar jo alt som ikke er giftig så lenge man kan spare penger på det.

Aaaaaanyway, jeg har et stort prosjekt på gang. Et lite hint får du i dette bildet her, for kyllingen skal nemlig få sitt store comeback.

I morgen er det lekseprøve i funksjonene på lydppptakeren, samfunnsfagprøve om politikk og sånn og Cooper-testen. I tillegg skal vi til kirka for å fikse på utstillingen vår. Mye å glede seg til, altså. Hurramegrundt.

fredag 9. november 2007

I'm dreaming of a white Christmas

OM 40 MINUTTER er jeg på vei til Stavanger. Først må jeg blogge.

Fredager rare. Samfunnsfagprøven jeg skulle ha i dag ble utsatt siden læreren vår glemte seg bort og ga seg selv en anmerkning for manglende oppmøte til timen.

Og så har vi hatt gym. Eller, de andre har hatt gym, mens vi satt på tribunen og så tjue fotballer fly gjennom luften.

Birte er forresten tilbake. I dag klemte jeg nesten mer på henne enn jeg klemmer på Siri for tiden. Siri er en snømann.

I norsken hadde vi om norrøne saker, egentlig det meste som har med norrønt å gjøre. Neste fredag skal jeg fortelle om Njord. Det er faren til Frøya og Frigg, ifølge Utvik.
Og apropos Utvik, jeg og han sto ute i snøstormen etter skolen og ventet på skyss.

Og apropos snø, det var SNØ! Og det var så masse snø som datt ned fra himmelen på en gang at jeg måtte gjemme meg bak et tre for å ikke bli snømann, jeg også.

Og akkurat nå snør det enda mer. Tenk, i november. God jul.

mandag 5. november 2007

En beskjed til opplysningskontoret for frukt og grønnsaker


Babygulrøtter, babymais, minipoteter, minibanan, miniananas, kokebanan - you name it.

Jeg har et par forslag til flere krumspring fra naturens side:

1. Firkantede erter
Så triller de ikke under bordet.

2. Isbergsalat uten insekter
Så slipper man å få en flue mellom fortenna. 

3. Eple uten klistremerke på
Ellers sitter det igjen lim på epleskallet, og det er litt usmaklig. 

4. Appelsin uten steiner
Absolutt mer lettvint.

søndag 4. november 2007

Adventures on an ordinary Sunday


I TO DAGER har jeg vært fullstendig innstilt på å skrive blogg i dag, søndag, jeg holder løftet mitt.

Våknet rundt tolv i dag og ble hentet en halvtime senere. I mellomtiden brant jeg meg på fingeren på glattetanga, som forøvrig har satt sitt spor igjen på hårkremen også. (Se øverste bildet).

Spiste middag med mormor på Oxen nede i byen, for vi hadde reservert der klokka ett. Ja, nå kan du gjerne heve øyenbrynene, det var en veldig tidlig middag. De andre spiste pinnekjøtt, men jeg fikk servert stekt laks rett fra kokken i kjøkkendøra. Så ble det to kopper kaffe og selvfølgelig sjokoladeis.

Etterpå måtte jeg hjelpe mamma å komme ut av lukeparkeringa, og så kjørte vi til førjulsmessen i turnhallen. Det var egentlig ingenting der som hadde noe med jul å gjøre, men et par tusen bøker hadde fått plass. Og vi kikket lenge, jeg fant Sigrid Undset og og Bobsey-barna og etikettebøker. For 75 kroner kunne vi ta fem bøker med hjem, tre av de var mine.

1. Svart på hvitt

2. Mot i brøstet (JA, jeg har sær smak)

3. Tyven og tyvebarnet

Sistnevnte er Kari Vinjes oppfølger til den første boka om Kamilla og tyven (Den lille jenta og den store tyven, 1986). Jeg tror jeg smilte fra øre til øre da jeg fant den.

“Sebastian viste pengene til Kamilla straks hun hadde stått opp den morgenen.
- Skjønner du hva det betyr? Ropte han glad. - Vi kan kjøpe kaker, Kamilla! Masse kaker!”

Jeg må bare ta med enda et sitat:
“Sebastian sa ikke noe med det samme. Han satte seg på sengekanten og bare var der. Så begynte han å snakke til ryggen hennes, for han kunne jo ikke se ansiktet. Det hadde hun gjemt nedi puta.
Sebastian sa at Kamilla gjerne kunne bli med til byen og være hos ham mens Sofie stelte for tante Lovise. Han skulle bo hos Fransen i Mellomgata, og han var helt sikker på at Kamilla også fikk lov til å bo der.
Da snudde Kamilla seg sånn at Sebastian kunne se ansiktet hennes. Og så smilte hun.”



Dagens. En once in a lifetime-greie, altså. Jeg kler meg ikke spennende.

Etterpå dro vi til mormor for å se kaktusplanten hun var så stolt av, og det ble to kopper kaffe der også. Av den bedre sorten, vel og merke.

Nå går TV-pastoren på TV2... Forresten: SE HER.

Til slutt et bilde av Tiger i går kveld, da han hadde lagt seg godt til rette i puslespillesken.