fredag 23. mai 2008

Lille solstråle


VÅREN er min venn.

Jeg liker at solen skinner og at jeg slipper å gå med jakke.
Jeg liker at jeg kan gå barbeint og få spiker i foten.

Det er også veldig fint at det finnes gode venner som vil gå ute med meg uten jakke.
Men de har sko på seg.

Jeg liker at det kravler biller over fortauet.
Og at det lusker pinnsvin mellom buskene.
Jeg liker at kattene sover i gresset og blir bustete i pelsen.

Noe av det beste av alt er paradis. Og å føyse (bokmål: huske) med venner, Melodi Grand Prix, enda flere pusekatter som sitter på trappa og jeg gir dem melk fordi de er så søte, konserter og andre kulturbegivenheter, folk som blogger bilder av seg selv i sommerkjoler.

Jeg liker at det er vår.

mandag 19. mai 2008

Grevlingbarna


I DAG TIDLIG kunne man lese om tre grevlingunger som ble reddet ut av den totalskadde taufabrikken på Helsfyr utenfor Oslo som fremdeles brant da brannmennene Odd Arne Lande og Espen Solli bar dem ut i tryggheten.

Nå er det ikke en ukjent sak at jeg er redd for svære grevlinger, men tre tøffe grevlingbarn som satt under gulvplankene i brannruinene av den gamle fabrikken fortjener cred. Moren deres hadde stukket av, så barna hadde søkt ly under gulvet da redningsmannskapet løftet dem opp og bar dem stolte på armene sine.

I kveld kom de triste nyhetene om at Viltforvaltningen i Oslo har avlivet de små krabatene. Deres forklaring via Anders Gimse lyder:
"Vi har ikke noe opplegg for mottak eller rehabilitering for denne type dyr. I dette tilfellet var også moren forsvunnet, og da var avliving eneste alternativ."

Zoolog Torfinn Ørnen fortalte deretter NRK:
"Det er ikke vanskelig å flaske dem opp. Grevlinger blir veldig tamme når man får dem når de er små."

Igjen sitter to triste brannmenn som er svært oppgitt over håndteringen av de tre sorte tøffingene. De hadde gitt Viking redningstjeneste klar beskjed om at grevlingene ikke måtte avlives, men bare timer senere var livene deres avsluttet likevel.

Hvorfor kan ikke superhelter få være superhelter? Hvorfor finnes det folk som de hjerteløse monstrene i Viltforvaltningen? Jeg kunne tatt meg av grevlingbarna, de kunne bodd her, under senga mi.

Dagen etterpå



En trøtt og sliten Fie venter på pølsefrokost på Narvesen.

NÅ SKAL DU få en skikkelig fyllehistorie. Neida. Det blir bare en liten historie. Om fylla.

Plutselig satt jeg der, med hodet over toalettskåla og kastet opp magesekken min. Deretter sloknet jeg på sofaen, utkjørt, med Chaplo, Linn Hege og Birte rundt meg, tror jeg. Da jeg våknet igjen var jeg helt alene, i mørket, og skalv som en kattunge i vinterkulda, men så kom det en engel inn døra i sorte klær. Han støttet meg ned trappen og ut i en ventende bil og så sovnet jeg på senga til Tommy i totiden. Jeg husker ikke så mye akkurat nå.

Jo, det var syttende mai, jeg hadde vært dauforkjøla og sett Maria gå i russetoget tidligere på dagen. Utvik fikk en god klem. Tommy sto utenfor Narvesen og solgte gassballonger.

Aleksander feirer nasjonaldagen. Det var egentlig veldig pent vær, men det ser ikke slik ut.

Birte starter innflyttingsfesten med en brun banan.

Dagen etterpå satt jeg utenfor butikken sammen med en mann i sånn rullestol som er litt mer ut som en bil, og han sa: 
"Det er godt det bare er syttende mai én gang i året. Og jul, og påske og nyttårsaften."
Jeg sa: "Men det hadde vært fint med bursdag to ganger i året, da."
Han sa: "Hah! Nei, TENK så gammel jeg hadde vært da!"


Jeg fikk et Donaldblad. Ikke av mannen i rullestol som spiste to pølser i ett brød, men av fine kjæresten min som called in sick senere. Så dro jeg hjem til ham og spilte Kv@kk Attack! på PS2, men det spillet var umulig. Så Bee Movie og ventet på Tommy som kom en halvtime tidligere fordi han lengtet etter burgerne han hadde bestilt fra Peppes og sendt hjem til meg en time tidligere.

De selger mye tyggis på Narvesen.

Halv tolv fulgte han meg til bussholdeplassen fordi jeg fremdeles var skjelven etter den grufulle avsløringen om grevlingers eksistens.

Satt på bussen i stillhet og gikk av nær huset mitt. Jeg snudde meg en gang og så bussen forsvinne i det fjerne bortover den øde veien. Vårnatten lå fuktig og mild, det var vindstille og ikke en lyd på kilometers avstand. Det var kaldt, så jeg dro genseren til Tor tettere rundt meg, men jeg skulle hatt et skjerf. Jeg har fremdeles mye å lære.

TM sov hos meg fra fredag til lørdag.

Dette bildet tok TM. Han er to år gammel og en født fotograf.

torsdag 15. mai 2008

One hundred thousand kisses

One hundred thousand kisses
are shared in
this
very moment

Millions of people who love
right now
every night
every morning
Shines a light

That light knows no limits
We love till we die
We don't really hate
we just love to try

My friend, who I love
has always been caught
Her poor little heart
is hurting a lot
I love you till the end of the world


I love him
a lot
So I kiss him
a lot
Like many others kiss their loves
in this very moment
One hundred thousand and one

mandag 12. mai 2008

Pappeskeliv

DU MÅ HA overbærenhet for meg, for at jeg er så travel at jeg glemmer å spise og blogge. Laptopen står i ro i stua. Det er vanskelig å drive med prioritering med så mange baller i lufta.

Jeg lever i en pappeske surret inn i maskeringsteip som revner, og det er ikke bra, ikke når eskene skal bæres inn i ny leilighet i Breidablikgata, hvor det er trapp, så ramler alle tingene nedover trinnene og ligger strødd utover. Det er slik jeg ser det for meg. Ved siden av pappeskene med udugelig teip står en gammel lampe med tre armer, en sort stol og en vannkoker. I den åpne esken ligger et stort speil og et par krukker, magasiner og telys.

Nå skal jeg ut av barndomshjemmet.

Oppe i en liten leilighet med blå tapet sitter en kjæreste jeg ikke kan få nok av, som jeg ikke kan få holdt armene mine rundt mange nok ganger. Tiden går fort, noen ganger litt for fort, som når det plutselig går opp for meg at det er et ettsifret antall timer til en ny skoledag begynner.

En liten kaninunge med store ører farer over stuegulvet i femti kilometer i timen. Hun eier ikke frykt i livet. Snart skal hun bli med til et nytt bosted hvor stuegulvet er enda glattere.


I tillegg går jeg på jobb i ny og ne, selger lyspærer og utebelysning som er på tilbud. Våtsoner, røde soner, watt og volt, eksteriørpærer og sokler, LeKlint, armatur og F1. Jeg har min egen selgerkode og nå har jeg også fått postkasse.

Jeg har sett Ironman på kino, vært på familiemiddag, grillet frokost på lekeplassen, møtte Lene og Lars på Moody, snakket med Maria på kaien og holdt dørvakten min med selskap i totiden.

Og jeg fikk igjen alle pengene som Lånekassen har stjålet fra meg. Jeg håper alle dere små venner har det bra. Jeg kikker på alle sine blogger hele tiden, men det er stort sett det eneste jeg får gjort når jeg først er hjemme. Vel, i det som fortsatt er hjemmet mitt. I morgen skal jeg ut herfra. Ønsk meg lykke til.

torsdag 8. mai 2008

Greveling, grevelang



ONSDAG KVELD, 00:30:
- Hva var den lyden?
- Det var nok bare en grevling som slåss m...
- GREVLING?
- Ja?
- Du kødder? Seriøst? Grevling? En stor, fæl, sinna grevling som skriker der borte?
- Ja, den slåss vel med en katt. Det er ikke noe farlig, altså. Du klemmer hånda mi veldig hardt.
- Du, se på meg, helt alvorlig: grevling? Er det en GREVLING der borte?
- Mhm.
- Jeg trodde ikke de dyrene fantes i Norge!

Etter å ha sett på grevlingbilder i dag, har jeg funnet ut at de umulig kan være så skumle, på tross av at de vandrer ned fra skogen og bort til søppelbøttene utenfor husene i det svært tettbebygde boligområdet og sover under folks terrasser om dagen. Men, en ting er sikker: Det finnes ikke noe skumlere dyr i verden enn maurslukere. Dette bildet er nettopp det bildet som ga meg mareritt da jeg var liten fordi jeg så det på Tv.

onsdag 7. mai 2008

Mai




ALVA, TIGER OG JEG slikket vårsol i dag. Det var den fine opplevelsen. Den ikke fullt så fine, var å gå på likningskontoret og få skattekort og gå i dumme Postbanken.

Jeg veit ikke hvorvidt dere bryr dere, men her kommer flere updates på livet mitt per dags dato:

1. Nå er det offisielt. Jeg er ikke lenger vegetarianer. Etter tre år bestemte jeg meg for en pause for å se om jeg savnet mitt gamle liv som kjøtteter, og nå har jeg ikke noe ønske om å gå tilbake til grøntfôret igjen. MEN jeg rører fremdeles ikke svinestek. Ett sted går grensa, liksom.

2. Flytter ut i løpet av uka, tenker jeg. Har begynt å legge sakene mine i pappesker. Dette er rart. Men jeg melder ikke adresseendring for å slippe alt styret med Lånekassa.

3. Mamma har planer om å selge barndomshjemmet mitt til høsten. Da har jeg bodd her i tretten år. Farvel, røde huset.

4. Jeg har sagt til kjæresten min at jeg elsker ham. Han har sagt det til meg i ukevis allerede, men.

5. Det er våååååår. :D

SMIL! Prækas.

Hija del Tomate




TOMATSPILLET anbefales. På idunketchup.no kan du stelle tomatplanten din og dyrke ketchupflasker. Konkurransen om Nintendo Wii er avsluttet, men det er fremdeles gøy å gi flaske til en tomatplante med bleie.

Det er onsdag og jeg sitter på skolen uten sokker. Det er varmt ute, tåken har lettet. Utvik er i begravelse, Poirot er bare fraværende. Sverre var ikke så fornøyd med vår uoriginale idé om å lage et tekstmagasin, og foreslo et akvarium. Og så tegnet han dette grafiske elementet:






















Den farlige hunden med tekst inni er egentlig lilla. Jaja. Prækas!

søndag 4. mai 2008

Hils på Alva



Et litt amatørbilde hvor ikke engang hele kaninen fikk plass i bildet, selv om hun er liten. Men en to måneder gammel kaninunge veit ikke hva det vil si å sitte stille og se cheese.

Synnøve er kul. Jeg er ikke kul.


Poirot og Synnøve på Egon. Yo-ho.


lørdag 3. mai 2008

Karusell

Hei venner.

Det ligger en svart pusekatt ved siden av meg. Det har vært en lang dag. Det skjer så mye for tiden, jeg er nesten aldri hjemme, jeg har ikke tid til å blogge, ikke orker jeg heller. Jeg skal bli bedre, men akkurat nå er det litt mye annet.

Synnøve har vært på besøk fra Stavanger, vi har vært på shopping og spist ute, nerdet på PC og tatt litt bilder. Har gått titusen mil i løpet av de siste dagene, bare så det er sagt.

På onsdag fikk jeg kanin. Det har jeg visst ikke sagt. Etter at engelsktentamen var ferdig, dro jeg og Poirot til Amanda og møtte Tommy med lue, han kjøpte Alva til meg, som er en nydelig brun kanin som liker å kjøre buss og skli på gulvet.

På torsdag var jeg på visning for en leilighet sammen med Val og Aleksander. På kvelden trengte Tommy barnevakt, så jeg og Synnøve stilte opp. Toåringen sov på rommet mitt den natten og kaller meg stort sett mamma. Han fikk løpe rundt i hagen, jage katten, se på utsikten fra verandaen, spille piano og spise vitaminbjørner. Han sovnet med fotballen til Solo under armen.

Han våknet halv syv i dag, så da var det opp og bytte bleier etter at han hadde rasert rommet mitt. Fikk i ham litt mat og deretter brukte vi en time bort til bussholdeplassen. Han satt på fanget mitt hele tiden og sa sebis og pekte på vinduet.

Var tilbake i tolvtiden og dro med Synnøve til Oasen senter og lette etter en butikk som de ikke har der lenger. Fulgte henne til Kystbussen halv seks og møtte deretter Val og Chaplo for å gå til vår nye leilighet nord for sentrum i et gammelt strøk. Den er på to etasjer og har en enorm og nydelig stue. Kjøkkenet er dritstygt. Så der skal jeg bo framover.

Etterpå gikk jeg på Esso'en jeg aldri har vært på før og fikk kjøpt en sjokolade for de 19 kronene jeg hadde, og gikk hele veien tilbake ned til sentrum for å vente på bussen.

Dette er sinnsykt psyko. På et halvår har jeg fått verdens fineste kjæreste, blitt halvstemor, fått 50% stilling på Mesterlys, delvis flyttet inn i ny leilighet og fått kanin. Herre min hatt. Og så forteller jeg om alt på en verdensvant og likegyldig måte i en kjedelig oppramsing på Fieandherlife. Det burde ikke være mulig.

Men sånn blir det, når dagene er lange og jeg vandrer rundt til jeg har vondt i beina. Bare i dag har jeg tatt bussen seks ganger, så månedskortet kommer godt med. Hjemme venter en liten kanin med store ører og en katt som aldri kan få nok oppmerksomhet. Alva blir med til den nye leiligheten, men pusen blir her.

Og i dag var vi på Rema og handlet Zalo og ris. I morgen kommer Aleksander med stekepanner. Jeg skal legge ut bilder. Jeg lover. Du lurer sikkert på hvordan det nye rommet mitt ser ut.

Me talast. Fred ut.