lørdag 28. juni 2008

Cuz I just look sooo good on webcam


Eller ikke. Lite å finne på. Tommy sover, TM tar på seg et kaninbånd, jeg har enten aldri kamera eller kabel eller internett. Vanskelig å time og tilrettelegge.

Jeg prøver ut webcam'en til Tommy. Spennende.

lørdag 21. juni 2008

tjenare


Arkivbilde. Utvik, Fie og Floyd i Hyde Park i London. Foto: Aleksander Karlsen




A couple of days ago:

Poirot: Jeg syns du skal smile. Du har fått sokker og CD.
Fie: JEG SYNS DU SKAL SMILE. DU HAR FÅTT SOKKER OG CD!
Val: Jeg syns Fie skal slutte å kjefte på meg.

10kr

Fie sitter ikke i en handlevogn på parkeringsplassen utenfor Amanda, neida.

Vi hadde betalt for den! Vi kan gjøre hva vi viiiiiil!

tirsdag 17. juni 2008

Exams from hell


Birte og Aleksander Weird Al har eksamen.


Jeg fikk 3. Ohmyfuckinggoddammit.

Picture my life

CAFÉ MOODY er min helt. Her er det gratis trådløst nettverk, men så streiker plutselig min gamle laptop, og så har jeg ikke nettilgang likevel. Men så dukker en ny helt opp; Poirot. Jeg bruker Poirot sin laptop. Jeg er kul.
Og syk. Grunnen til at det har vært dårlig med blogging for tiden er fordi jeg har hatt influensa og ligget på sofaen til Tommy hele helga. Dette er maten jeg har levd på:
















Dette er Alva, slik hun ser ut i juni. En gæren jentunge i puberteten som spiser flere kilo gress i uka.
















Slik ser leiligheten vår omtrentlig ut:
















Moody-hjørnet (stolen til venstre og lampene er mine):
















Og ikke minst; min nye bling bling-forlovelsesring! Jeg og Tommymin er nå offisielt forlovet og skal gifte oss en gang i fremtiden. Ringen er identisk med hans; hvitt gull med gravering. Det står ”Min Tommy” i min ring. Dere får bare se selve ringen, for hendene mine er ikke fotogene. Ikke en plass.















Og så ville dere se flere bilder av Fie… Fie har hatt rennende nese de siste dagene, men hva gjør jeg vel ikke for dere?















Og aller sist, men heller ikke minst; Elisabeth sine sokker henger til tørk:

lørdag 14. juni 2008

fies morgen

KLOKKEN ER HALV SEKS på en lørdag morgen, tåken har begynt å lette. Et par regndråper faller fra himmelen og slår mot frontruta på den røde drosjen mens den kjører innover mot byen. I baksetet sitter en omtåket nittenåring og myser ut av vinduet i det bilen passerer en gammel mann som er ute of lufter hunden sin. Hunden går og snuser på gresset i veikanten, mannen trekker hetten på regnjakka over hodet. Vindusviskerne blir slått på.
- Hvor skal du hen?
- Til... Breidablikgata.
- Nummer fire?
Jenta i baksetet tviholder på hundrelappen i lomma på genseren sin og prøver å forstå hvor husnummeret fire kom fra. Hus nummer fire? Nei, jenta bor ikke der. Drosjesjåføren er en dame i trettiårene som nynner mes hun dreier kraftig på rattet i den siste svingen ned mot hovedveien.
- Jeg tror det er nummer 70 og noe.


Det er stor morgentrafikk allerede. Bilistene skal på arbeidet, eller hjem fra nachspiel, man vet aldri. Jenta i drosjen er på vei hjem til en stille leilighet hvor de andre beboerne ligger og sover enda. Hun kommer fra en sovende kjæreste som ikke gjorde det mulig for henne å få plass i senga samtidig. Hun dro derfor på seg en stor hettegenser og la seg på sofaen i stua med hetta dratt nedover ansiktet. Etter å ha ligget der en stund, hutrende av kulde, tok hun fram mobiltelefonen og ringte drosjesentralen. De skulle komme med en gang. Hun tok en hundrelapp ut av lommeboka hans og la den i lomma på genseren. Så listet hun seg ned trappen og ventet på drosjen utenfor huset mens hun myste mot dagslyset.
- Tåken letter, tenkte hun. Det blir regn.

Drosjen stopper utenfor hus nummer 79. Jenta gir sjåføren den sammenkrøllede hundrelappen og tar veska over skulderen før hun setter sine iskalde, bare føtter ned på den nyvåte asfalten. Hun lukker bildøren og trer hetta over hodet igjen. Med hurtige steg går hun mot huset, åpner den tunge døren og går oppover trappen. Det er helt stille. Hun flytter alle tingene som ligger på sengen og legger seg under den iskalde dynen med klærne på. Hun forsøker så godt hun kan å få varmen i de kalde føttene mens hun hører regnet slå mot ruta. Rommet er nesten helt opplyst, men hun sover som en stein etter kort tid. Heldigvis er det lørdag.

mandag 9. juni 2008

i should care more

Nå sitter jeg på skolen og tegner kruseduller og vanner virtuelle tomatplanter. På timeplanen står det EKSAMEN. Jeg er jaggu meg en flink elev.

Men hva skjer med pollen, ’a? Dere vil se flere bilder av Fie? Dere er jammen noen snodige kaker, men bilder skal dere få. Fred ut.



Update:
Klokka er ti på fem og jeg sitter fremdeles på skolen og har eksamen. Jeg er blant fem gjenværende elever i klasserommet blant dem som har bestemt seg for å bli litt, og de spiller musikk og spiser chilinøtter. Det er ingen lærere her. Skolen ligger mørklagt og stille. Jeg vanner tomatplanter og leser kjendisnyheter på vg.no. Og så jobber jeg med eksamensoppgaven min i media. Jeg gjør virkelig det.

Men ikke så veldig mye.

tirsdag 3. juni 2008

Boblefantasi

DET ER MANDAG ettermiddag i forretningen og Fie monterer gulvlamper. De er pakket inn i store pappesker og består av mange deler som skal settes sammen. Fie river alle delene ut av plastikken og går til lageret for å kaste det i plastavfallet. Men - ikke før Fie har slengt alt i posen og snudd seg for å gå tilbake til monteringen, bråstopper hun og ser seg tilbake. Det der var da ikke vanlig plast? Vent nå litt...Fie går tilbake og stikker hånda ned i den store posen full av plastavfall og plukker opp det siste hun kastet nedi. Åh, joda, det er ikke vanlige saker dette her. Det er bobleplast.

Fie bare må. Hun klemmer på et par bobler mellom fingrene og det lager små, koselige smell. Et par til. Og enda noen. Fie storkoser seg. Bang, bang, bang. Bittesmå bang. Fie er ferdig med hele den venstre siden. Hun klarer ikke å stoppe. Glem lampemontering og lyspører - her er det bobleplast!

Men - rett som det er, mens Fie står på lagerrommet og smeller bobleplast og aner fred og ingen fare, står det plutselig noen i døra. Det er butikkeieren, og hun står der litt forfjamset og gir Fie et rart blikk som bobleplastentusiasten ikke klarer å tyde.

Damen i døra sier:
- Kan du komme ut og passe forretningen når du er ferdig... med det du holder på med?
Damen ser på bobleplasten. Fie skynder seg litt for sent med å gjemme boblene på ryggen.
- Ja, klart det.

Dumme, fristende bobler.